Gaza -Nok en gang skriker norske politikere opp når Israel går til motangrep.

Men de har vært bemerkelsesverdig tause overfor Hamas' angrep gjennom de siste år.

Av Gunnar Evang, Gjøvik Publisert  07.01.2009 - 04:00  Leserne mener

Statistikken viser at nær 10.000 raketter og bombekastergranater er sendt fra Gaza mot mål i Israel siden 2003. Siden Gaza ble gjort judenrein i 2005, er tallet over 6500, og av disse er mer enn 3200 sendt i 2008 og dette til tross for et halvt års våpenhvile. Disse angrepene har i hovedsak vært rettet mot Sderot og andre sivile sentra, ikke mot militære mål. Uansett ståsted kan ikke dette kalles annet en terrorisme. Men når Israel nå går til motangrep mot terrorens organisasjon og infrastruktur som i stor grad er finansiert av land som Norge skrikes det opp om «disproporsjonal reaksjon». Hva er en «proporsjonal reaksjon» mot Hamas' angrep mot israelske sivile? Å la dem fortsette bombardementet uhindret? Å legge seg selv ned for å dø, slik mange norske politikere indirekte krever?

Det slås stort opp at 25 prosent av araberne som rammes er sivile. Men det betyr jo faktisk at til tross for at Hamas' terrorister gjemmer seg blant de sivile og bruker disse som skjold, er 75 prosent av dem som er blitt rammet Hamas-medlemmer, noe som viser en ganske utrolig presisjon i Israels aksjoner!

Når det gjelder spørsmålet om ansvar for sivile lidelser, er følgende å si: Dersom disse som er rammet, støtter aktivt opp om Hamas' aksjoner, er de etter FNs egne definisjoner deltakere i stridighetene, hvilket betyr at de ikke lenger er å regne som sivile. Og dersom de selv ikke deltar, men brukes som skjold, er det Hamas som bryter folkeretten ved å involvere sivile i krigføring. I begge tilfeller er Israel berettiget til selvforsvar. Tross alt er det israelske myndigheters rett og primære plikt å forsvare sin egen befolkning mot fiendtlig aggresjon.

Det har vært et halvt års våpenhvile. Denne perioden har fra Hamas' side ikke vært brukt til fredsskapende arbeid, men til å gjenreise sin egen infrastruktur, våpenarsenal og forsyningslinjer. Grad-missiler er ikke «hjemmelagde», men importert fra Iran. Og de «hjemmelagde» missilene av Qassam-typen er heller ikke akkurat laget ved kjøkkenbenken, men i de mange små og store fabrikkene rundt omkring i Gaza.

Gahr Støre bruker store ord. Sponheim og Lysbakken er indignerte. Thorkildsen stiller seg i bresjen for antisosiale og antidemokratiske elementer i et voldelig angrep på den israelske ambassaden i Oslo. Lederen i Oppland SU kaller Israel en apartheidstat og vil kaste den israelske ambassadøren ut av Norge. Men i «apartheidstaten» Israel nyter araberne rettigheter de ikke har i noe araberland, mens de tydeligvis så demokratiske og folkevennlige Hamas- og Fatah-styrte områdene er judenrein! Og det er tydeligvis mye verre å sette opp et passivt beskyttelsesgjerde enn å sende tusenvis av raketter mot sivile!

Det snakkes om «palestinske områder». Per i dag er har ikke dette begrepet noen folkerettslig status. Det har aldri vært noen annen palestinsk stat enn Jordan, og den ligger som kjent øst for dagens Israel. De såkalte «palestinske områdene» er territorier som skal være gjenstand for forhandlinger, ifølge FNs egne resolusjoner, og inntil videre har en del av dem utstrakt selvstyre. Men det er et langt stykke fra denne statusen til å kalle dem «palestinske».

http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article4034947.ece